Psykologiske traumer rammer mennesker som har opplevd ting som har markert dem på et dypt nivå. Reaksjonene som oppstår etter slike hendelser, krever ofte profesjonell hjelp og blant disse får de fleste gode resultater av traumeterapi.
Opplevelser som forårsaker psykologiske traumer, er ofte:
- Opplevelser som får en person til å frykte for eget eller andres liv.
- Dypt krenkende opplevelser.
Det er viktig å forstå at det er helt naturlig å få sterke reaksjoner på slike hendelser og at man er helt normal når man reagerer kraftig psykisk i etterkant. Mange vil få vedvarende plager både psykisk og fysisk om en ikke får hjelp. Traumeterapi vil kunne behandle eller også forebygge at helsen forverres og man unngår å havne i en nedadgående spiral.
Hva er riktig tidspunkt for traumeterapi?
Skal man kunne få god og riktig behandling i form av traumeterapi, så må dette foregå i etterkant av traumatiske hendelser. Det hjelper ikke å begynne med denne terapiformen hvis man står midt i et vedvarende traume. Eksempler på slike vedvarende traumer kan være:
- Gjentagende seksuelle misbruk og lignende overgrep av barn og voksne.
- Vold i hjemmet.
- Utsatt for konstant forfølgelse, overvåkning eller kontinuerlig trusler og terror.
Er man i en slik situasjon så er det aller viktigste å først komme seg ut av situasjonen og i sikkerhet. De tegnene og reaksjonene man naturligvis vil ha og oppleve når man over tid lever i en slik situasjon betyr ikke at man lider av eventuelle psykiske lidelser.
Det er rett og slett reaksjoner på livssituasjonen man befinner seg i. Psykiske plager er ikke det samme som psykiske lidelser. Når man ved et tidspunkt er i trygghet og farene og redslene er over, da kan man begynne med behandling som traumeterapi.
Psykiske plager som går ubehandlet, kan for noen gjøre hverdagen problematisk og uhåndterbar. Behandling går mye ut på å lære seg teknikker for å takle hverdagens utfordringer.
Et traume kan komme av forskjellige ting
En person som opplever en bilulykke eller befinner seg midt oppe i en naturkatastrofe, kan påføres traumer i begge situasjonene. Man kan si det så enkelt som at
- Et traume som egentlig betyr sår eller skade, kan oppstå og skape psykisk skade i etterkant av en eller flere hendelser.
Ofte kan en dele opp traumer i de som forårsakes av andre og de som er mer tilfeldig. Man har også traumer fra enkelt hendelser og gjentagende hendelser. For eksempel så er en voldtekt på en person, både et traume forårsaket av et annet menneske og en enkelt hendelse.
Psykologer og terapeuter vil også skille mellom en egen type traumer som er påført en selv og andre av personer som står en selv nær. Incest er en slik type og blant annet vold i familien. Denne formen for traumer blir gjerne kalt relasjonelle traumer av fagfolk.
Behandling og traumeterapi
Her i Norge så vil de aller fleste bli henvist fra sin egen fastlege til det rette behandlingsstedet. Selv om de aller fleste praktiserende psykologer har noe kunnskap om denne formen for behandling så er ikke alle spesialisert.
Det finnes flere spesialiserte teams som arbeider med traumeterapi rundt om i landet. Man kan også finne fagfolk på de ulike DPS i fylkene som har stor kompetanse på området.
Det er også en rekke ulike steder man kan rådføre seg med angående riktig behandling og muligheter som finnes. Mange sykehus og interesseorganisasjoner tilbyr mye materiale innenfor traumeterapi. Det er ikke uvanlig at mennesker som lever med traumeplager også lider av andre typer lidelser.
En reaksjon på traumer er at man rett og slett utvikler psykiske lidelser som en del av hele sykdomsbildet. Psykiske lidelser som man ofte kan se hos traumepasienter er for eksempel:
- Depresjon
- personlighetsforstyrrelser
- Spiseforstyrrelse
- Angst
- rusproblematikk
Kan være skummelt å snakke om traumene
Mange skammer seg, er redde eller forsøker iherdig å glemme det som har forårsaket traumet. Uheldigvis vegrer mange seg for å oppsøke hjelp samtidig som de sliter i hverdagen med senskader etter traumatiske hendelser.
Terskelen for å søke behandling kan for mange personer være veldig høy, men de aller fleste opplever en lettelse når de starter behandling.
Hva slags behandling en trenger er svært individuelt og avhenger mye av hva som har forårsaket traumet. Traumebehandling er ikke rett frem og en form kan ikke brukes på alle. Ulike typer traumebehandlinger og metoder som brukes mye er:
- Narrativ eksponeringsterapi
- Traumefokusert kognitiv adferdsterapi
- EMDR
Psykologer som arbeider med traumeterapi, kan for eksempel velge å bruke behandling som går på å behandle relasjonelle vansker hvis dette er en stor del av personens traumeproblematikk. En annen pasient som også får traumeterapi av den samme psykologen, kan kanskje behandles med oppmerksomhetstrening da dette er bedre for akkurat denne personen.
God traumeterapi
Pasienten vil ved hjelp av god traumeterapi lære seg teknikker slik at han eller hun håndterer symptomer på en bedre måte. Et symptom kan være for eksempel stress. Behandler og pasient blir sammen enige om målet for behandlingen.
Kilde: