Brystkreft er en ondartet svulst i brystet. På fagspråk kalles brystkreft for cancer mammae.
Hvor hyppig er brystkreft?
Brystkreft er en hyppig form for kreft.
Det er den hyppigste form for kreft hos kvinner i Norge.
Hvert år for mer enn 2.500 kvinner brystkreft.
I løpet av livet vil opp mot 10 prosent av alle kvinner få brystkreft.
Menn kan også få brystkreft, men det er sjeldent – det ses cirka 10 nye tilfeller pr år hos menn.
Hvorfor får man brystkreft?
Det finnes flere forskjellige typer brystkreft, men langt de fleste kommer fra de små utførselsganger i kjertelvevet.
Den egentlige årsak til at man får brystkreft kjennes ennå ikke i detaljer.
Men det er en del risikofaktorer, som øker risikoen for å utvikle brystkreft:
- Kjønn. Som nevnt er det først og fremst kvinner som får brystkreft. Under 1 prosent av brystkreft er hos menn
- Alder. Risikoen øker med alderen
- Arvelighet. Hvis en nær slektning (dvs mor, datter, søster) har brystkreft, og især hvis det er flere tilfeller i familien, har man økt risiko for å få brystkreft.
- Tidlig menstruasjon gir også litt økt risiko.
- Sen menopause (overgangsalder) er en liten risikofaktor
- Alder ved første graviditet. Kvinner som får barn sent eller som ikke får barn har økt risiko.
- Hormonbehandling i overgangsalderen øker også risikoen litt, og risikoen økes med varigheten av behandlingen. Hvis man stopper hormonbehandlingen vil risikoen etter noen år være den samme som dem som ikke bruker hormon
- P-piller øker også risikoen for brystkreft litt. Som for hormonbehandling i overgangsalderen gjelder også her, at hvis man stopper hormonbehandlingen vil risikoen etter noen år være den samme som dem som ikke bruker p-piller
- Fedme gir økt risiko.
- Alkohol. Et konstant forbruk på over 3 glas vin vil også øke risikoen
- Stråling. Risikoen ved stråling fra røntgen, mammografi osv er så liten at den praktisk ikke har noen betydning. I aller tilfeller vil gevinsten ved en mammografi være langt større enn risikoen for utvikling av brystkreft grunnet stråling.
Hvordan utvikler brystkreft seg?
Brystkreften vil starte i selve brystet. Oftest starter den i selve kjertelvevet og holder seg her – kalles in situ cancer. Etter hvert – flere år – vil kreftcellene bryte ut fra kjertelvevet og sprede seg til det nærliggende vev i brystet – det er nå tale om egentlig kreft, og man kaller det for invasiv cancer. Herfra kan kreften spredes på to måter:
- Via lymfebanene ut til lymfeknuter – typisk under armen på samme side
- Via blodet til andre organer i kroppen – først og fremst lunger og skjelett, men kan også komme til lever, hjerne og motsatte bryst; kalles for metastaser (fjernmetastaser)
Hvilke symptomer gir brystkreft?
Det vanligste første symptomet på brystkreft er at kvinnen selv har følt en kul i brystet. Det er dog viktig å være klar over at langt de fleste kuler i brystet er helt ufarlige! Men alle nyoppdaget kuler i brystet skal undersøkes av lege. Hvis du føler en ny kul i brystet så bestill time hos fastlegen straks.
- Forandring av brystet. I noen tilfeller kan kreften føre til at brystvorten ”trekkes inn”, det kommer eksem eller sår brystet.
- Utflod fra brystvorten, især hvis den er blodig, kan ses i enkelte tilfeller
- Smerter fra brystet er ikke noe hyppig symptom ved brystkreft
- Hovne lymfeknuter under armen (hvis kreften har spredt seg til lymfeknutene her)
Hvordan stiller legen diagnosen?
Legen vil stille deg en rekke spørsmål:
- Spørsmål om selve kulen
- Spørsmål for å vurdere risikofaktorer (se ovenfor de viktigste risikofaktorer)
Derpå vil legen undersøke deg:
- Han vil først se på brystene etter synlige forandringer
- Derpå vil han systematisk føle etter kuler i begge bryster
- Han vil så undersøke under armene for hovne lymfeknuter
Ved den minste tvil vil legen henvise deg til videre undersøkelse:
- En spesialist vil eventuell igjen føle etter kuler i brystet
- Mammografi (”røntgenundersøkelse”) av begge brystene
- Nålebiopsi (”vevsprøve”) vil oftest tas fra kulen hvis mammografien ikke kan utelukke ondartet kul
Disse 3 undersøkelser (legeundersøkelsen, mammografi og nålebiopsi) kalles for ”trippel-test”.
Hvordan behandles brystkreft?
Behandling
Behandlingsmulighetene ved brystkreft er operasjon, strålebehandling, cellegift og antiøstrogenbehandling.
Operasjon: Den viktigste behandlingsmetode ved brystkreft. Hvilken operasjonsmetode det anvendes avhenger helt av svulstens størrelse og plassering samt om det er spredning til lymfeknuter og/eller organer.
Man vil i dag prøve å gjøre operasjoner hvor man fjerner så litt av brystet som mulig – såkalt brystbevarende kirurgi.
Man prøver i dag også bare å fjerne de lymfeknuter som det er spredning til. Tidligere fjernet man alle lymfeknuten, hvilket ofte ga problemer med hevelse av armen grunnet drenasjeproblemer (lymfødem).
Strålebehandling: I forbindelse med kirurgi får man alltid strålebehandling mot resten av brystet. Hvis det er fjernet lymfeknuter vil man også få strålebehandling i armhulen.
Cellegift: Noen vil også få cellegift (cytostatika). Om man får cellegift avhenger av flere ting, så som størrelse og plassering av svulsten, kvinnen alder samt spredning til lymfeknuter.
Antiøstrogen behandling: Noen brystkrefttyper er følsomme for kvinnelige hormoner. Hvis de er det vil man få behandling med antiøstrogener. En av ”bivirkningene” ved dette er at kvinnen får symptomer på overgangsalder.
Hva er utsiktene?
Hvordan overlevelsen for brystkreft er, avhenger av hvor tidlig man får diagnosen. Jo tidligere diagnose jo bedre utsikter! Man kan dele forløpet av brystkreft på flere måter. Men en de mest anvendte er å dele den inn i fire stadier:
- Stadium 1: svulsten er under 2 cm i diameter og begrenset til brystet
- Stadium 2: svulsten er 2-5 cm i diameter og/eller spredning til lymfeknuter i armhulen
- Stadium 3: svulsten er over 5 cm i diameter og mer spredning til armhulen
- Stadium 4: fjernmetastaser til andre organer uansett størrelse på svulsten
Innenfor medisinen taler man om 5-års overlevelse. Det betyr hvor mange som er i live etter 5 år.
- For stadium 1 er 5-års overlevelsen cirka 90 prosent
- For stadium 2 er 5-års overlevelsen cirka 70 prosent
- For stadium 3 er 5-års overlevelsen cirka 50 prosent
- For stadium 4 er 5-års overlevelsen under 20 prosent
Hvor ofte skal jeg kontrollers etter behandlingen?
Hvor ofte du skal kontrolleres avhenger av om du var i stadium 1, 2, 3 eller 4. Poliklinikken på sykehuset vil kalle deg til kontroller med undersøkelse og mammografi. En del av kontrollene kan foregå hos fastlegen også.
Kan jeg gjøre noe forebyggende selv?
Det viktigste du selv kan gjøre er å kontakte lege hvis du skulle føle en kul i brystet som ikke har vært der tidligere. Det anbefales å undersøke brystene sine en gang i måneden – best rett etter menstruasjonen.
Undersøk først det ene brystet med flat hånd og derpå det andre bryst. Det er best å bruke høyre hånd til venstre bryst og omvendt. Etter du har undersøkt brystene grundig og systematisk, undersøker du armhulen for hovne og ømme lymfeknuter.
Hvilke trygderettigheter har jeg som brystkreftoperert?
Som brystkreftoperert har du en del rettigheter i forhold til trygden og økonomi, bl.a.:
- Særfradrag i likningen – du kan søke (og få) fradrag for kostnader i forbindelse med sykdommen
- Utgifter til proteser eller rekonstruksjon av brystet dekkes helt
- Utgifter til fysioterapi etter operasjon dekket helt av Trygdekontoret
- Støtte til diverse hjelpemidler
For mer detaljerte opplysninger om økonomiske rettigheter henvises til NAV og Brystkreftforeningen.
Hvor kan jeg få flere opplysninger?